NEI, NÅ SYNGER VI LITT DERE!

Amsterdam i går: Kunstnere slått ned av politiet under demonstrasjone mot at kulturbudsjettet kuttes med 25%.

I økonomiske kristider er det alltid kulturen som ryker.

Italia kutter med 15% og Irland med hele 50%, Frankrike og Spania følger opp.

Kulturen er glasuren, den dyre, overflødige pynten på toppen av kransekaken, her i Norgeslandet, som ellers i Europa.

For i Norge fosser kulturministeren fram med kutt, omstruktureringer og merkelige føringer.

På scenekunst.no i går skriver teatersjefen ved Trøndelag Teater at kunst ikke skal pålegges å være et politisk verktøy for integrering, særlig ikke av en regjering som bryter barnekonvensjonen. Men la nå det ligge.

Som skuespiller og dramatiker får jeg de underligste spørsmål fra "folk flest" i selskapslivet,

hør her:

Kan du leve av det da?

Om det ikke er folk i salen, får dere penger da?

Får dere mere lønn når dere spiller i en suksess?

Deler dere overskuddet?

Føler du ikke at du er en belastning for samfunnet?

Men hva jobber du egentlig med?

Kjenner du hun skuespilleren, hva er det hun heter igjen, jo Jenny Skavlan?

Jeg mistenker Arbeiderpartiet (regjeringen) for å mene at kulturen skal være noe festlig, noe politisk korrekte greier som skal være en samlende faktor, helst kompet av en sur kassegitar ved bålet på Utøya, som skal ha et par damer i burka i ensemblet, eller være en velment og svett konsert i Jacobs Kirke med en forfulgt sanger fra Palestina, noe som gjør godt for vår kollektive samvittighet.

Være en slags butikk som skal lønne seg i penger, som kan måles i årsverk og hva det hele tiden koster samfunnet i rene kroner.

Vel, kulturlivet omsetter for et enormt antall millioner i året, det vet vi, men ingen har forsøkt å måle verdien av kulturlivet, prøvd å finne noen sammenhenger.

Politikere elsker underholdning på landsmøtene sine, hyrer inn store artister som synger noen små sanger på banketten, betaler dem i dyre dommer med den ene hånden, mens den andre hånden snapper vekk støtte til kulturskoler, riksdekkende konserter og andre tilbud som ganske sikkert har vært en medvirkenede faktor til at nettopp denne kjente kunstneren står og underholder på landsmøtet!

Det statseide selskapet Statoil har en slogan:

"De største drømmene fødes på de små scenene!"

Nå er de små scenene fratatt Rikskonsertene, musikkskoler legges ned, budsjettene kuttes, kulturen skal lønne seg på lik linje med oppdrettsfisk og olje....

Og på Utøya klinger en sprukken gitar, mens Jens og Anikken roper:

"Nei dere, nå tar vi refrenget en gang til!"

Jeg er ikke så redd for Siv Jensen og FrP lenger, ikke så skrekkslagen for at de skal ta fra oss kulturen.

Det klarer de sittende politkerne mer enn godt selv, helt uten FrP's hjelp!